Lillebjørn Nilsen - Danse Polka

En vise vil jeg sjunge og det en splinter ny:
Den handler om en jente som jeg traff' i New' York by.
Jeg gikk oppover Broadway, en sommer aften varm.
En dame Hott i lyseblått kom hen og t ok min arm.
Hal i vei en sjanti! l.i.y dear Anny!
Å du New York girl, kan du danse polka?
Vi sammen gikk på livet til jeg ble nesten full.
I en butikk hun ringer fikk som nesten var av gull.
Hun sa: Du Ola Stokkfisk kan følge ned meg hjem.
Du er så snill og liketil at du Skal få en klem.
Jeg frydet mig til natta og var så sjeleglad
Jeg gjorde kur, men hun var lur og disse ord hun sa:
lJin beste venn er yankee og går med kortklipt hår.
Han Sjømann er, men ganske nær, for skipet kOI:! 198.r.

Han kommer hit i aften og blir nok ber i natt. ~å k:fss ~ig fort,
lar da :::a bort.
Ean er sjala, nin skatt.
Ja jentene er falske, de holder aldri ro.
Og hvad de gj~r. så snart de tør, det kan du aldri tro.
Jeg gjorde som han bad l!lig fØr yankeen kom der.
Og så: Adjø. du falske nø! I!å vet jeg hve:tl da er.