|
Lyric provided by www.seekalyric.com |
Åh, åh, åh, åh, oss to igjen Nå stiger pulsen opp min venn Åh, åh, åh, åh, åh, opp igjen Som om vi begge var idrettsmenn Hjertet ble knust flere ganger før Så du tok over med glede Men bitene sitter ikke fast Likevel lar jeg deg lede Åh, åh, åh, åh, oss to igjen Nå stiger pulsen opp min venn Åh, åh, åh, åh, åh, opp igjen Verden i spinn kommer ut med penn Kroppen får bank når du treffer inn som om et lynnedslag leter leter etter steder å slå ned på og treffer meg hver eneste meter Alene igjen Hvem kaller jeg venn (hvem kaller jeg egentlig for venn) Avhengig av dem (som skremmer lynet bort) De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort Åh, åh, åh, åh, oss to igjen Nå stiger pulsen opp min venn Åh, åh, åh, åh, åh, opp igjen Ingen er her, så hvem er arvingen? Og hvem er han som reiste langt vekk de sitter begge sånn fast her men selv om situasjonen ikke føles perfekt er det kanskje nettopp det den er? Alene igjen Hvem kaller jeg venn (hvem kaller jeg egentlig for venn) Avhengig av dem (som skremmer lynet bort) De savnes her hjemme Nå som pulsen stiger så fort Åh, åh, åh, åh, oss to igjen Nå stiger pulsen opp min venn Åh, åh, åh, åh, åh, opp igjen Som om vi begge var idrettsmenn Alene igjen Hvem kaller jeg venn (hvem kaller jeg egentlig for venn) Alene min venn (hvem kaller jeg egentlig for venn) Her er jeg igjen Og igjen, og igjen og igjen Avhengig av dem (som skremmer lynet så langt, langt, langt bort) De savnes her hjemme Nå som pulsen stiger så fort |