|
Lyric provided by www.seekalyric.com |
Så underlig det er å stå og fryse I måneskinnets ensomhet en kveld Og kjenne kulden fra det døde lyset Men være levende allikevel Jeg er en gave livet en gang ga meg Av lyst og smerte og av kropp og sinn Og disse ting skal døden snart ta fra meg Han holder alt sin bleke hånd om min Men ennå lever jeg, jeg elsker noen Og kjenner lykkens forte søte sting For ennå har jeg ikke nådd til broen Som går fra allting og til ingenting Å vær tålmodig død og skynd deg ikke Du blir min siste mørke kjærlighet La meg gå langsomt gjennom øyeblikket Imot din dype dype evighet |