|
Lyric provided by www.seekalyric.com |
Dengang jeg levde, sa den døde kvinnen Da var jeg bare jeg og ingen annen Nå er jeg havet, himmelen og vinden Du føler stryker deg så svalt om pannen Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke Jeg var meg selv for heftig og for meget Nå ser jeg på deg med det store blikket Som solen modner kornet med på neget Det var for trangt i rommet og i tiden Men døden er så åpen og så stille Og alt har hendt for lenge lenge siden Av disse altfor mange ting jeg ville Og når du kommer etter, hvisket kvinnen, Da skal jeg vente i den svimle svingen Bak havet og bak himmelen og vinden, Der vi skal være evige og ingen |