Lyric provided by www.seekalyric.com |
No skin det sol e høgste Svealiå No bli det vår, det kjeinne e så vel Det søng så tongt kring aille dalasiå og synnavijn, hain kjæm og gær me sel Når sola skin, da bli det fint e fjeillå Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein Og klyv te topps e brattast berjesteillå å vea gras og turt og tågberløng E kjeinne lokt tå gras kring aille steillå og sola skin, og bjøllån kleng så kløkt og tjønnin legg så blank der e ska laua me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt. Å du, å du så sårt og sælt eg stuinna når sola skin frå kvite høgdå ned Da væt e vårn, hainn e kje længer uinna at e får levva slik ein sommar te Da væt e vesst at bekkjin legg å veinta poinn kaille isa med så sval ein drekk Når hausten kjæm og sistkveillskløva heinta Da ska e takk førr sommarn så e fekk. |