|
Lyric provided by www.seekalyric.com |
En jeger dro på eventyr og jaktet fugl og ville dyr. Han gikk med myke skritt, han tok geværet sitt, og la seg til ved enden av en myr. Og skogen lå i morgendis, som vek for sol og kjølig bris. Da fløy det frem fra nord en pjusket snipe-mor hun lokket jegeren på mamma-vis: Å, kjære jeger, mine unger leker mellom siv. Å, vær så snill å spare deres unge liv. Å kjenne dem er ganske lett: De vakreste du noensinne så er mine små. Ja, så dro han til en annen kant og tok de styggeste han fant. Han var fornøyd og blid og han kom rett forbi, men da pep myrsnipa så smertelig: Jeg elsket dem mer enn meg selv men så tok du dem allikevel? Han svarte: Slike skarn kalte du pene barn? Hun sa: Men selv en jeger må forstå: Enhver syns best om sine egne små! |