Lyric provided by www.seekalyric.com |
Lillebjørn Nilsen - Beltet Det var den heilage påskemorgun og sille til kyrkja ride. så sprette eg på meg mitt sprotabelte, det glima våri så vide. I Rosenlunden der kjenner dei meg. I Rosenlunden der kjenner dei meg. Som eg meg i kyrja kom -då folkjet på kne monne falle så mange som på sitt belte såg, det gløymde på Gud å kalle. Og presten framfer altaret stod, alt med si lærde tunge. Då han vart vari beltet mitt, han gløymde bå' lesa å sjunge. så baud dei meg tvo stutar. Og båe så vare dei kvite. Eg ville kje selje mitt belte burt, -eg totte det var fer lite. så baud dei meg bå' sylv og gull og mælte det upp i skåler. Men då eg inkje mitt belte selde, då gjorde eg som ein dåre! Og som eg då heimatt frå kyrkja kom -eg vart i så galne tankar slå bytte eg burt beltet mitt, fekk att eit fillepar hanskar. Fer beltet mitt var inkje så net, som det var sjåande på: nakane var av sikebeinskjakar, og beltet av langebalm-strå... |