Lyric provided by www.seekalyric.com |
Lillebjørn Nilsen - Språkets Poesi I alle språk på jorden finnes det vakker poesi. Alle mennesker bærer i seg denne trang til fantasi. Det høres lett på bussen - av og til på NRK - at det diktes på et språk som jeg kan mere enn forstå. I språken finnes tanken. I tanken fantasi. Det er kanskje noe banken kunne investere i. Jeg sier: Hei, kan du det? Jeg er glad i dette landet. Jeg innrømmer gjerne det. Jeg kan nynne litt på Nordraak når flyet seiler ned. Den lange blanke fjorden, som blinker: Velkommen hjem! Da kommer poesien. Og jeg synes synd på dem. som stirrer på sin TV mens de bramdritt stemmer i: at de kan gjerne leve uten språkets poesi. Jeg sier: Hei, kan du det? Det går en mann i Oslos gater. Han er kjent og lett å se. Han er ansatt i Kommunen for å plaffe duene ned. Om det var alt han gjorde, var det ikke mer å si. Men det triste med mannen er hans mangel på poesi. Når han går til sitt arbeid med sammenknepet munn. Da svever Kolbein Falkeid høyt over Haugesund! Jeg sier: Hei, kan du det? Om noen ønsker å vite hvem som visen diktet har? Så er det bare rim som Nilsen fant på sin gitar. Et lite skillings-bidrag til landets poesi. Og sånt skal koste lite når først tungen er på gli. Om du slår deg for pannen og lite har forstått så sier jeg som fanden: Minn deg slåtten blott! Jeg Sier: Hei, kan du det? |