Lyric provided by www.seekalyric.com |
Lillebjørn Nilsen - Stilleste gutt på sovesal 1 Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen, da sommer'n det var feri'koloni? Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med navnet og hvor lenge vi sku' bli. Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen - og selvsagt måtte vi bli tida ut. Så stovi derog stamma mens vi tok farvel med mamma. Den eneste jeg kjente der var Knut. På Møllergata skole ble vi tellt og delt i grupper, som marsjerte ned til Østban' for å dra. Jeg følte meg så ensom da jeg så at Knut var borte: en kompis hadde vært så fint å ha. Det var ingen som jeg kjente da jeg kom om bord i toget, så jeg satt der uten noen ting å si. Med trillrund skalle som var klippt en gang for alle på vei til sommer'ns feri'koloni. Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte, noen hadde vært på mange plasser før. Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland og Tangen og visstnok flere steder lengre sør. Jeg titta ut fra toget, det ble slutt pa hus og gater: det var trær og vann og grønt og sikkert bra. Jeg satt der nok så stille for jeg syns det var litt ille å bli sendt avgårde hjemmefra. Omsider var vi framme på or'ntlig bondelandet. Og en kraftig voksen stemme ropte: «Hør!» Så kom det fram en mann som kallte seg for «onken, men ingen av oss kjent'n ifra før. «det var på Capri jeg.så henne komme» sang onkel, og etter' n to og to marsjerte vi. Kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by'n på vei til or'ntlig feri'koloni. Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde, men stort sett var det fotball og mat. Men jeg husker ganske godt at ,li reiste hjem igjen og mamma fikk se sommern's resultat: jeg hadde lang fin lugg og fine bolle kinner, hadde vrikka foten som seg hør og bør, hadde fått no' n nye venner hadde felt no'n flere tenner, men ellers var jeg akkurat som før .. Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet, denne handla om a lengte hjem. Jeg husker noen kuer - kanskje enda flere fluer, men det va'kke noe spennende ved dem. Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen på et minne som jeg enna har igjen: diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk: «Stilleste gutt pa Sovesal 1.» |