Siste kamp oktoberkveld
Oddemann i spurtduell
Nedrykk turer alt er trist
Oddemann er alltid sist
Tunge skyer,tunge steg,
mannen er utrolig treg.
Men han løper da i alle fall,
og Stål har slått sesongens siste løpeball.

Da skjærer gjennom luft og vann
et sårets skrik "Oddemann".
Et ensomt rop i ødemark
et bønn om billig straffespark
Det klasker vått av vann mot lær
han flytter seg så vidt det er
men si meg halter ikke å han sprekk,
og betennes, kan det være lyskestrekk?

Så stopper det å regne
det er SANT!
Det stoppet et sekund
og skyene forsvant
Og der stod Gud og så på
og lurte på hvem som vant og
Oddemann, Oddemann ropte han.
Oddemann, Oddemann ropte han.

Vi roper alt så høyt vi kan
en 40, kanskje 50 mann.
Ansiktet til Odd er vridd
se som han en mang har lidd
så siger Odd så vidt i fra
jeg hører et gråtkvalt "Ja"
og Odd er vakker se Fru Blom
og regne en champagneflom
Og si den husker som en show
og her i fjor men aldri kom

Så stopper det å regne
det er SANT!
Det stoppet et sekund
og skyene forsvant
Og der stod Gud og så på
og lurte på hvem som vant og
Oddemann, Oddemann ropte han.
Oddemann, Oddemann ropte han.

Så gikk vi hjem og fatter sa
"At kanskje var det like bra
vi rykket ned en regntung kveld
men vant kanskje verdens
sagteste spurtduell"