En dag på vei over fjellet
I moder jords blomsterfang
Hørte jeg stemmen til Reynardine
Og en kvinnerøst myk og varm

Hun sa vær snill prøv å forstå meg
Hvert eneste ord er sant
For De ser for meg ikke ut som noe mer
Enn en dagdriver og en fant

Nei vakre jomfru, jeg er ingen fant
Ei heller forbryternes venn
Men jeg søker etter et skjulested
Fra kongen og hans menn

Hennes røde lepper og rosenrøde kinn
Mistet all sin prakt
Og hun segnet om i hans armer
Blant timotei og bregnekratt

Han kysset forsiktig hennes bleke munn
Til hun våknet i hans favn
Og da hvisket hun blygt i hans øre
Fortell meg Deres navn

O skjønne kvinne hvis de leter etter meg
Vil De aldri finne ut hvor jeg er
For jeg sitter hjemme på borgen min
Så spør etter Reynardine der

I dager og netter ledsaget hun ham
Mens hun lykkelig smilte og lo
Og hun fulgte med over fjellet
Forført av slue Reynardines ord