Tekst:
Som en konkyle samler lyder i fra havet og bølgenes brus
Har verden kjørt seg fast i hue mitt og gitt meg øresus
Det slipper ikke taket, lar meg aldri hvile ut
Men når spillet er slutt blir det stille til slutt

Jester:
Jeg veit godt at jeg ikke har et jazzorkester på lofetet
Så den lyden kommer nok fra et helt annet sted
Va'kke så ille før, men nå er'e blitt ofte
Og de begynner helst å spille når jeg vil chille og softe
Orkesteret tar og teller opp og speller en blanding
Av hamring, sus og skramling og en skravlende forsamling
Med tung last i tankene sanker jeg inntrykk med øra
Men tung bass og skarp kaster mere bensin på gløra
Men noe av dritten sitter igjen fra før av la oss sjekke
Masse skriking fra lærere og foreldre pluss en rekke
Helt sjuke forsøk med krutt og lighter som smalt
Pluss den pipinga i hue mitt rett etter at jeg falt
Men mest av alt så er det lyden av fest
Fra når vi står på scenen og gjør det vi gjør best
Don Martin og Jest de beste festambassadøra
to nesten dævvhørte nørder er ute og vifter med fjøra

Som en konkyle samler lyder i fra havet og bølgenes brus
Har verden kjørt seg fast i hue mitt og gitt meg øresus
Det slipper ikke taket, lar meg aldri hvile ut
lar meg aldri hvile ut, lar meg aldri hvile ut
Men når spillet er slutt blir det stille til slutt

Don Martin:
Jeg veit jeg ikke har et fuglerede gjemt i håret
Men dem kvitrer som om det var vår hele året
Som om jeg har en gammal TV inni hatten min
Den låter latterlig kjipt, gir alltid pip i pappen min
Som utslitte bremser på en minibuss skriker ut
Forfulgt av fløyta til en hissi dritings ivrig russ
Eller en pratesjuk liten mus som piper surt
Det er helt dritiut jeg endte opp med ,
Jeg vil kke engang si navnet ditt
For det eneste som hjelper er å tenke på helt andre ting
Jeg forbanner deg forbanna pip
Men det eneste som hjelper er å tenke på helt andre ting
Så jeg tenker på hva som helst
Og spiller musikk for å overdøve dag og kveld
Sover med lydbok, vandrer rundt med headset på
Og håper pippippene snart forlater redet nå