Før var det sånn, at når du trengte hjelp
så kom Karlsson ner fra taket
Me hørte jammt og trutt lyden fra propellen hans
mellom hustak. Men så ein dag ble det slutt

Ensom og forlatt stod en liten gutt ei natt
i en av byens trange gater
Tårene rant, og han var redd,
så han ropte tegnet til Karlsson

Og tegnet det var "bæ-bu"

Bæ-bu, Karlsson på taket kom og hjelp meg er du grei
Bæ-bu, eg bare går og går, men kommer ingen vei
bæ-bu, Kor var du, når eg trengte deg som værst?
bæ-bu, svar meg, svar meg!

Karlsson på taket

Sjøl om Karlsson forsvant, ropte de på navnet hans
De sa: "Karlsson, kom tilbake i fra taket"
15 måneder kom, og 15 måneder forsvant
uten et spor av han som bur på taket

Plutselig ei natt, for en skygge som besatt
og skreiv på alle byens murer
Og dagen derpå kunne heile byen sjå
at skriftene på veggen de sa: "Karlsson er i live!"