Jeg lagde mit hoved ved Elverhøy
mine øyne finge en dvale
så kom der to Jomfrugu gangandes fram
der vilde så gjerne med sig tale.

Den eine støyk meg ved hviden kind
den andre ho hviskra meg i øyra
å statt up du fagreste ungersvend
å lyster du dandsen at røre.

Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?

Sat up fagre Ungersvend
lyster du Dandsen at røre
mine Jomfrugur skal for dig en Vise kvæde
dan fagraste du lyster at høre.

Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?
Den rennandes strøm hun stildes derved
som før var vandt til at rinde.

Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?