Det går en strøm av slitere fra verksted og kontor.
I huset venter fruen, og på kjøkkenet står mor.
De få som er igjen, tar siste sjangs
og går i heksedans.

De tusen marionetter spreller inn i tusen hjem
med teddybjørn i senga og små ting å vise frem,
men ute maner månen uten stans:
Kom til heksedans. Lalala ...

Jeg ser en naken kvinne, hennes tro er uten tvil.
Hun bærer ingen fane, som et sverd er hennes smil.
Hun varmes av sin synd og sjette sans
og går i heksedans.
En mann i mørket roper at hans kirke er en skog,
at stahet er hans styrke, at hans våpen er en plog.
Han vandrer som en Kristus uten krans
ut i heksedans.
Lalala ...

På gullstol sitter biskopen og nører sine bål.
Hans himmel er en vakker drøm, hans vilje er som stål,
men ute synges sårt om skjebnen hans
i en heksedans.

De følger kun sin egen lov og sår sitt eget frø,
mer religiøst enn paven og mer radikal enn rød.
De spår en bedre verden med sin glans
fra en heksedans.
Lalala ...