Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs øye
Ved de uendelige greners tingplass
Med røtter i nivlheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde føles i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunøyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer

Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg
Yggdrasil kalt
Kvit aur øses over treet
Derfra kommer dogg
Som i daler faller
Staar evig grønn over urd kjelda