Lillebjørn Nilsen - Blå Odysse

Langs kaien vandret vi
til det gamle tårnet.
Du sa du kjente en herfra.
En gammel mann som i
de vonde førti-årene
ble emigrant til USA.

Jeg sa: - Tenk om han kan
huske dette at solen
gjør tårnet rødt når den går ned!
Du hutret lite grann
i den tynne kjolen.
Men du skulle spørre han om det.

Og da solen sank i havet
sa du: - Gjør meg varm! Gjør meg varm!

Vi tok et morgenfly
fra Thessaloniki.
Det flyet landet i Aten.
En mere rastløs by.
En sånn man kanskje kan bli rik i.
Vi ble et par dager. Kanskje en.

Og tok et morgentog.
Hoppet av i Pireus.
Der lå en båt klar til å dra.
Et gammelt norskbygd skrog:
M/S PERSEUS.
Jeg kikket mot det blå. Men været var bra.

Du ville seile hvor enn vi havnet.
Jeg sa: - Gjør meg varm! Gjør meg varm!

Et pussig Stockholms-par
forlot oss ved Hydra.
Der var det visst helt utrolig gøy ...
Du ga meg et bedre svar
da jeg sa: - Hvor skal vi dra?
Du sa: - For oss fins det en øy ...
Det var en vakker øy.
Det visste du fra før av.
Jeg sa: - Efharisto! Nå er vi her.
For nå gikk sjøen nokså høy.
Vi åpnet kirkedøra
så fergemannen så at vi var der.

Du sa: - Efharisto! - Pekte på solen.
-Jeg er varm! Parakalo. -