Lillebjørn Nilsen - Danse Polka

En vise vil jeg sjunge
og det en splinter ny:
Den handler om en jente som
jeg traff i New York by.

Jeg gikk oppover Broadway,
en sommer aften varm.
En dame Hott i lyseblått
kom hen og tok min arm.

Hal i vei en sjanti!
My dear Anny!
Å du New York girl,
kan du danse polka?

Vi sammen gikk på livet
til jeg ble nesten full.
I en butikk hun ringer fikk
som nesten var av gull.

Hun sa: Du Ola Stokkfisk
kan følge ned meg hjem.
Du er så snill og liketil
at du skal få en klem.

Jeg frydet mig til natta
og var så sjeleglad
Jeg gjorde kur, men hun var lur
og disse ord hun sa:

Din beste venn er yankee
og går med kortklipt hår.
Han sjømann er, men ganske nær,
for skipet kom i går.

Han kommer hit i aften og blir nok ber i natt.
så kyss meg fort,
Før du må bort.
Han er sjalu, min skatt.

Ja jentene er falske, de holder aldri ro.
Og hvad de gjør. så snart de tør,
det kan du aldri tro.

Jeg gjorde som hun bad mig
før yankeen kom der.
og så: Adjø. du falske mø!
Nå vet jeg hvem du er.