Lillebjørn Nilsen - Du kan få sitte inte mæ, Leif!

Her er en vise om en kis
som hette Leif og var fra Drammen.
Fra han var liten da kom jentene
og sa det alle sammen:
Å - å - ål Han er vakker som våren!
Å - å - å! Den er heldig som får en
kis som er så stilig som n'Leif.

Så ble han stor - ihvertfall større
enn dressen han fikk arve -
ble konfirmert og fikk en klokke
og et slips i samme farve.
Å - å - å! Ropte Turid og Bente.
Å -å -å! Vi er lei av å vente!
Kan'ke vi få gå ut med deg Leif?

DU KAN GODT FÅ SITTE INNTE MÆ, LEIF!
For han var populær
som Drammensgutta er ...

Det va'kke greit å være Leif
for han tørte aldri si no'.
Men til slutt så tok han mot til seg
og ba dem med på kino.
Å - å - å han tok med alle sammen.
Å - å - å alle jentene i Drammen
ropte da han skulle sette seg:

DU KAN GODT FÅ SITTE INNTE MÆ, LEIF!
Dem trygla og dem ba!
Men veit du hva dem sa?
Dem bare sa: That' s Leif!

(Så skulle'n hjem, men alle dem som vill 'ha klem
dem ville følge'n hjem til døra!
Og alle skreik. Det va'kke greit for stakkars Leif.
Han visste ikke hva 'n sku' gjøra ... )