Lillebjørn Nilsen - Gutten med Lutten

Å, Marieke het en pike:
jeg fant ikke hennes like
noe annet sted enn Amsterdam.
Hun bodde i en pram.
Det var en gang i sekstini
den tida vi var nokså fri
for både gods og gull og synd og skam
i Mariekes pram
i Amsterdam.

Og hun hadde ingen klokke,
men jeg så 'kke noen kokke v
ite bedre når et brød var stekt
sånn derre helt perfekt!
Og fine pannekaker
sånne ordentlige gode saker
som smaker både sukker og kanel!
Mann, de hadde sjel!
Og egg og mel.
Ogvisang:
-Dududu ...

Å, fordi vi må danse før vi dør
og nyte sola før det snør,
ble det fandango
og rett opp og ned tango i
Mariekes pram
i Amsterdam!

Og Rembrandt van Rijn -
het en bok ogjeg fikk bla i' n
og der fikk jeg se et bilde aven gutt
som spilte på en lutt.
Jeg sa: - Marieke, la oss stikke
til museet for å kikke! -
- Hvorfor ikke? - svarte hun og vi dro
dit begge to
for å gå og glo.

Det va'kke bare vi som dro dit
så vi stoppa opp og lo litt
da vi havna i en sverm av folk
med skjeve øyer og tolk.
Vi stressa med og mista futten
blant all kunsten. Men på slutten
så vi gutten med lutten der han hang.
Kjente'n med en gang!
Nesten som om han sang:
-Du du du ...

Å. fordi vi må danse før vi dør
og nyte sola før det snør,
ble det fandango
og rett opp og ned tango
i Mariekes pram
i Amsterdam!

Jeg har sett meg om i verden
og en vakker dag går ferden
tilbake til Amsterdam.
Til en vakker pram.
Der skal jeg spise pannekaker
sånne ordentlige gode saker
som smaker både sukker og kanel.
Sånne med sjel
og egg og mel.
-Du du du ...