Lillebjørn Nilsen - Hvite piler

Du sa det hadde regnet . Jeg kjenner deg for godt.
Jeg så på dine øyne at du hadde grått.
Regnet tegnet piler på våte speil.
Der ine så jeg noe. Det kan hende jeg tok feil.

Men kanskje kan jeg lese mere enn du tror.
Og kanskje kan jeg en gang finne slike ord
som dem i dine øyne når ingenting er sagt.
Ord er våre fugler. Det blir en tomhendt jakt.

De blir til hvite piler. Som et svanetrekk
på en høstlig himmel der sommeren flyr vekk.

To røde sko på gulvet.. En kjole på en stol.
Et vindu som blir langsomt fylt av morgensol.
Du åpner dine øyne. Borte er igår.
Jeg stryker fra ditt ansikt ditt lange mørke hår.

Den som skal møte