Lillebjørn Nilsen - Nattsnakk

Hun sa
ingen ting. Men ventet litt til
et smil kom fram såvidt
idet han snudde seg.
Hun sa:
- Hvorfor står du her så trist?
Like trist som du var sist,
da du sa til meg:

Et sted som dette her
hvor sorgen og gleden er,
to som langsomt sirkler
om hverandre, om hverandre,
er okei for meg. -

Hansa:
- Det fins folk som slapper av
når de ser et åpent hav
under en himmel.
Ah-ah,
jeg er motsatt av det der.
Og jeg trives bedre her
i menskers vrimmel.

Et sted som dette her,
hvor sorgen og gleden er
to som langsomt sirkler
om hverandre, om hverandre,
er okei for meg. -

Hun sa:
- Du behersker kanskje ord
bedre enn meg. men du jeg tror
det fins mer enn det. -
Hun sa
ikke mer og så seg om
i en bar som nå var tom.
Så skrev hun det ned:

Natten er et amnesti.
Sjeler som slippes fri.
Fri, så de kan sirkle
om hverandre, om hverandre.
Okei for meg.