Vi er i Chile, skriver ellevte september 1973.
De lukta svovel - ut av skyggene steg Pinochet.
Santiado hadde falt for satans sendebud.
Dem sier latinamerika har blitt glemt av gud.
Jeg ække religiøs, men jeg veit det stinka svovel
Når marionettene til Kissinger tok dansen over.
Stanken steg fra stadion der de drepte Victor Jara.
Ernesto hadde kjent den tidligere i Guatemala.
Og når de senere jakta E. Guerara ned
vakke det krutt det lukta sterkt av mens de slakta Che.
Så vi tror Hugo Chavez når han sier at det stinker svovel.
Han har sett djevelen før og veit det ække over.

Det er om morran i Caracas, cirka 30 år etter.
USAtan er kanakas, likeså lokale marionetter.
Armeen avsetter/kidnapper presidenten.
Falske forretningsfolk inntar residensen.
Det lukter svovel i en verden regjert av
en sønn av CIA som tar helt av.
Her gjelder en ultraavansert jantelov
som blir oprettholdt - solgt med tvang og vold.
Du skakke tro at du kan komme her og styre sjøl.
Så Hugo Chavez fant seg plutselig i dyrets klør.
Det hele så ut som en dårlig reprise,
men tida skal vise at ting ikke blir helt som planlagt
denne gangen, moralen i denne sangen
er at historien ække gitt selv om den virker fanget
i en ubrytelig ring, men dansen ække over.
Djevelen kan drives bort sjøl om det stinker svovel.