Johnny var flyktning, kom hit for et tryggere liv.
Uskyldig fengsla, men det er ikke sånt som det nytter å si.
Når du bytter ut frihet og grad og økonomi
med kølleglade torturister som er trent opp for krig, s
å vil du virkelig dra, vil bare glemme det og kjøre.
Oppvokst med ni søsken, fem av dem døde.
For Johnnys Somalia var ganske ute å kjøre.
Når landet raseres av masse rasshøl, hva skal du gjøre?
Så reiser Johnny til et kaldere land
hvor du får velferd og trygghet sånn som alle der kan.
Johnny faller for en dame og hu faller for han,
han får en bra jobb i Norge og nå skal han få barn.
Så Johnny ender opp med å få det bedre enn før.
Han får det til, lager avis, helt sjefsredaktør.
Drar til London, besøker brodern mer og gjør seg
ferdig med all dritten omtrent, som han egentlig bør.

Dermed opplever han ganske mye vakkert
og sjøl med alt han har opplevd så klarer alle å fatte at
ikke alt er like lett og livet går ikke rett fram
og det bruddet der kan være ganske vanskelig å takle.
Det er nettopp det som skjer når dama flytter.
Livet faller sammen og ingenting nytter.
Er det tilfeldig at Johnny alltid vasser i dritt?
Er det meninga han aldri skal få sjansen til littegranne
ro i sjela? Nei da, det topper seg nå.
For legen skal ha han inn for en operasjon
og så putter de no greier inn i kroppen på'n,
så de kan følge med og overvåke topplokket på'n.
Hei, hvem kan mene at han fortjener detta?
Alt han sier kan de kopiere rett av.
Alt han ser, det får de rett inn på video
og hvem det er har han allerede gjetta.
For johnny veit godt åssen regjeringer tenker,
Liker ikke folkets frihet, de vii se dem i lenker
og de lager stadig metoder og planer for å kontrollere.
Vi må åpne øya sjøl om det kan være vondt å se det.
Alt han gjør blir sett av denna fine gjengen,
Johnny mister kåken for han tjener ingen penger
og han klarer ikke holde kontakten med sine venner,
så johnny får ikke lov å bestemme over livet lenger.

Stemmene begynner å komme, de snakker ti'n.
Lar han ikke slappe av de bare prater ti'n og hakker på'n.
Invaderer livet hans som de ikke snakker vakkert om,
kommenterer hver lille ting som om han var tanketom.
Legene vil kalle det for schizofreni,
men det stopper ikke alt det der som dissa folka sier.
Og de kaller Johnny ditt og datt og maser og bryr seg
når han spiser frokost, når han er på dassen og spyr.
Så han får aldri fred: "Kom deg av gårde!"
"Du kanke gå rundt utendørs sånn på håret"
"Du er stygg!" "Den er stygg!" "Du er grusom og frekk"
"Du har ingen hjerneceller, du har rusa dem velkkd"
Han tygger Khat for å dempe det, men det er ikke noe
som monner bra

så han prøver å få hjelp med å finne ut hvor det kommer fra,
Men legene må konse på å holde bruket i gang
og har mange pasienter som er sjukere enn han.
En dag vil han finne dem sjøl, alle stemmene
de prater dritt natt og dag, han får aldri glemme det.

Han er sjuk fra før, stemmene gjør det vanskelig praktisk.
Langt ifra frisk, han må gjøre noe drastisk
ikke noe sted å bo, ikke no mat, ikke noe hjelp å få.
Da må du gjøre noe med livet ditt, det veit du du må.

Og kanskje er det ingen som veit hva det kloke svaret er,
men det er sånne ting som Johnny må klare sjæl,
Gå uten søvn noen dager og sjekk om du er
konstruktiv!

Men det er stemmene som presser fram monsterets driv.
Hva har dem med å blande seg i andres liv?
Hva gjør dem bm dem får smake på en rambokniv?
Men stemmene de fortsetter å prate sånn dritt.
Han var for frisk til å være på psykiatrisk klinikk.
Og det er trist når han kjøper en kniv og tar neste trikk.
Og jeg kan være glad for at det var den dagen jeg gikk!