Den første morgentimen e' i ruta
for nåttå er blitt gråhåret og bleik.
Nå holde verden pusten sin der ute
og månen e' ein gyllen tankestrek.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.

Nå svinge hekså seg i siste dansen,
og skyggane er skygger mer enn før.
Snart vekke solå verden ut av trancen,
mens trollet sprikker og vampyren dør.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.

Ein dannet bil slår blikket ned i svingen.
Der står ein grønnøyd hulder uten klær.
Hu va' der visst! Men nei, nå e' der ingen.
Hun flykta mellom nått og dag og trer.

Den dømte ber for aller siste gongen
før han blir tatt med utanfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar te morgensangen,
slår solen te – og nok en døgn blir brutt.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt.
Se, månemannen bukke djupt og stiligt.